Referat fra lanseringen av boken «Randaberg under den andre verdenskrig»-11.november 2010

Svein Magne Olsen, Hjalmar I. Sunde, Johan Henrik Lilleheim og Leiv Inge Selvig. De tre sistnevnte har bidratt med sin militærekspertise.

Svein Magne Olsen signerer bøker.

Lars Olsen selger bøker etter foredragene

11. november inviterte Randaberg Historielag til lansering av boken ”Randaberg under den andre verdenskrig- Bind 1: Tyske krigsinstallasjoner, forsvarsverk og materiell” i kjelleren til Randaberg bibliotek. Halladis Jaatun, leder i Historielaget, ønsket velkommen til de 94 fremmøtte og gav forfatteren av boken, Svein Magne Olsen, blomster som takk for alt arbeidet. Olsen fikk deretter ordet og startet foredraget med å takke for at så mange møtte opp. I det hele tatt har det vært stor interesse for boken. Det har vært store oppslag både i Bygdabladet og Stavanger Aftenblad, samt intervju med NRK Rogaland. Tiden er moden for å fortelle denne historien, fortsatte Olsen. 70 år har gått siden krigen kom til Norge og Randaberg. Det blir stadig færre som har opplevd krigen og som kan fortelle. Samtidig er bygden i en rivende utvikling. Randaberg har over 10 000 innbyggere og et nytt kulturlandskap har blitt formet. I denne prosessen har f. eks flere krigsminner forsvunnet, bla. på Grødem. ”Kanskje burde noen installasjoner vernes?”, spurte Olsen ut til publikum.

Arbeidet med boken har tatt 5 år. Utgangspunktet var et hefte eller en bok på 100-150 sider, men underveis dukket det opp et omfattende materiale om krigsårene. Derfor kommer det en bok til som vil handle mer om konsekvensene for bygdefolket i hverdagen. Under arbeidet har vi vært opptatt av personvernet, men det må balanseres mot å få frem den korrekte historien. Denne balansene kan være vanskelig, påpekte Olsen. Boken konsentrerer seg om Randaberg. Installasjonene på Randaberg innen Festung Norwegen er presentert med en grundig fremstilling av alle fortifikasjonene, f. eks alle byggverk og all utplassering av skyts, bemanning osv. I tillegg følger en registrering av alle krigshandlinger, flyhavari, båtforlis, arrestasjoner samt historier om hvordan nyordningen påvirket styre og stell. Det blir mer om dette i neste bok. Materialet til boken er bla. hentet fra tyske og norske militærarkiver. Riksarkivet, Statsarkivet i Stavanger og Bundesarchiv har blitt benyttet. I tillegg har lydopptak og samtaler med eldre folk vært en hovedkilde. Krigsminnesamlere har bidratt med et omfattende gjenstands -dokument- og fotosamlinger. Personer innen militæret har bidratt med sin fagekspertise. Andre aktører har igjen stått for økonomiske midler, språkkorrektur, lay-out, ombrekking samt trykking. Det hører med til historien at boken akkurat rakk og bli ferdig før Bryne Stavanger Offset gikk konkurs 2. november. Som om ikke det var nok kolliderte lastebilen som fraktet bøkene med  bruen mellom Torvmyrveien og E-39 i Randaberg. Undergangen var ikke høy nok og taket til lastebilen ble skrelt av. Bøkene stod i fare for å bli skadet av regn, men Olsen mobiliserte venner og naboer slik at bøkene ble trygt fraktet hjem til ham.

Etter at Svein Magne Olsen var ferdig med sitt foredrag overlaot han ordet til generalløytnant Hjalmar I.Sunde, tidligere øverstkommanderende for Forsvaret i Sør- Norge. Sunde innledet talen sin med å si at boken er et praktverk. Dessuten blir den utgitt på en spesiell dag i krigshistorien. 11.11 markerte nemlig avslutningen for 1. Verdenskrig. Dagen har ingen stor betydning for oss i Norge, men i England går de med en rød valmueblomst på jakkeslaget. Dette er et symbol som kjøpes, pengene går til veldedighet for soldater og vedlikehold av krigsgraver. Men hvorfor valmue? Da skyttergravene var forlatt var det den første blomsten som grodde opp. I tillegg symboliserer den røde fargen blod. ”Norge har som sagt ingen tilsvarende dag, og vi skal være glad for det”, la Sunde til. ”Vi ble spart for uhyrlige tap”. 9.april og 2. Verdenskrig endret derimot Norge. Okkupasjonen var skjellsettende, noe som bekreftes gjennom alle bokutgivelsene om krigen. Samtidig skal det sies at Norge ble godt utbygget militært gjennom disse årene. Tyskerne klarte å få til utrolig mye på kort tid og logistikken var imponerende. Stavanger var et strategisk punkt. Mellom Tungenes og Ogna hadde en dessuten de eneste brukbare strendene for en større alliert landgang. En må sydøstover, til Lista, for å finne tilsvarende plasser. Selv husker han Randaberg fra sine unge år. Sande har ,og hadde, en nydelig strand hvor det var mulig å bade, men det lå piggtråder og sperringer der. Restene etter tyskernes militære utbygging finnes overalt i landet. Under den kalde krigen oppdaget vi at tyskerne allerede hadde bygget stillinger der hvor vi selv kunne ha tenkt å plassere nye forsvarsanlegg, la Sunde til. Sunde avsluttet foredraget sitt med å si at boken også er et oppslagsverk. Med sine 600 illustrasjoner er den dessuten leservennlig- ”Lokalhistorie fenger og det skaper identitet”.

Da Sunde var ferdig ble det servert kaffe og kringle. Deretter ble det åpnet for å stille spørsmål til et panel bestående av krigsminnesamler Erik Ettrupp, kommandør Johan Henrik Lilleheim- tidligere sjef for Rogaland Sjøforsvarsdistrikt, historielagsmedlem Andreas Harestad og Knut A. Bø (Både Harestad og Bø opplevde tyskerne på nært hold under krigen). Det ble ikke stilt så mange spørsmål til panelet, men flere fra publikum fortalte om sine opplevelser under krigen. Mot slutten av boklanseringen ble det anledning til å kjøpe boken fra en disk bakerst i lokalet.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Ett svar til Referat fra lanseringen av boken «Randaberg under den andre verdenskrig»-11.november 2010

  1. Olve Bø sier:

    Dette var en bok det var utrolig vanskelig å legge fra seg. Jeg leste med spessiell stor interesse om anlegget i Valahaug. Jeg husker godt en hendelse fra tunnellen der fra barndommen. Vi fant noe nedgravd inne i den første salen som lignet en bombe. Synes å huske det kom en person fra Stavanger museum, og han kunne konstatere at det var en dropptank til fly.
    Synes også historien rundt anlegget i einersvaren var bra. Kunne godt tenkt meg å grave meg inn i den gamle sykestuen der. Min far fortalte flere historier rundt den fra da han var liten.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s