Referat fra historielagsmøte 26.februar 2013

Dag Raustein ønsket velkommen før Per Arne Nyvoll refererte fra årsmeldingen som også ble delt ut til fremmøtte medlemmer. Raustein gjorde så kort greie for utgivelsen av bind 2 om Randaberg under 2.Verdenskrig og status for opplysningene og saken om Gunvald Indrebø. Saken pågår fremdeles og har også blitt tatt opp i Bygdebladet. På møtet kom det to innlegg som angikk saken.

Gunvor Randeberg redegjorde for årsregnskapet/balanse, inkludert januar 2013. Historielaget har hatt totalinntekt på 270 724 kr, men har samtidig hatt utgifter for kr. 315 061. Underskuddet er da på 44 337 kr. Om en tar beholdningen i bank og kasse pr. 06.02 og trekker fra underskuddet har historielaget likevel 124 270 kr.

Medlemmer ble oppfordret til å komme med forslag om planer for 2013. Det kom et par forslag, bla. fra Anne Marie Selvig om guidet tur til Randabergfjellet. Det er allerede klart at historielaget bla. skal delta på 90-årsmarkeringen for Randaberg kommunen til våren. I den forbindelse er Birger Lindanger blitt spurt om å ha et innlegg.

Olav Sande fra valgkomiteen ledet valgrunden. Dag Raustein ble valg som ny leder av historielaget. Per Arne Nyvoll, Gunvor Randeberg og Jostein Nybø fortsetter i styret. Varamelemmer er Berit Valen og Njål Jensen, som er ny. Eli Wister og Åstein Vistnes fortsetter som revisorer.

Etter pausen var det klart for kveldens hovedinnlslag. Kveldens tema var «Kryssing av Boknafjorden – Fra nattrute til Rogfast», presentert av Tor Geir Espedal. Espedal har tidligere jobbet i Randaberg (3 år), og kommer sannsnyligvis også til å avslutte sin karriere der i forbindelse med utbyggingen av Rogfast ved Harestad.Han begynte i veivesenet i 1983, var prosjektleder for Rennfast 1987 – 1993, og har i senere tid også vært involvert i utbyggingen av Ryfast. Nå er det Rogfast som gjelder.

Tor Geir Espedaal, her sammen med nyvalgt historielagsleder Dag Raustein

Tor Geir Espedal, her sammen med nyvalgt historielagsleder Dag Raustein til høyre

En nattrute mellom Sandnes og Bergen startet i 1892, men en utvikling skjedde først i 1939 da en fikk «Fjorddrott», som også hadde bildekk. Den gikk Sauda – Haugesund – Stavanger – Sauda.I 1947 kom M/S Haugesund, et engelsk marinefartøy, og frem mot 70-tallet kom flere ferjer som bla. gikk mellom Stavanger – Haugesund og Kopervik.Fra 1978 gikk Skudenesferjen til Mekjarvik.

Karmsund bru ble bygget i 1955, og i perioden 1970-1975 kom visjonen om Boknafjordbruene. Det var stagnasjon i bygdene og sentrale politikere og personer i veivesenet mente at noe burde gjøres. Veisjef Danielsen ønsket fastlandsforbindelse Stavanger – Rennesøy – Bokn – Haugesund. Oljemeldingen 1973 skapte forventinger om hva økte inntekter kunne føre til. Lauritz Austbø kom i 1974 med en fastlandsplan for Rennesøy og i 1975 kom en rapport om Boknafjordbruene fra Taugbøl og Øverland.  Fra 1985 kom en ny tilførselvei til gassterminalen på Kårstø, basert på planen fra 75. Ideen om kyststamvei kom i 1984, og en egen stamveikomitee med Lars Waage som leder ble opprettet i 1985. I 1991 forelå en utredning om ferjefri stamvei til 12 – 17 milliarder kr.

Tungenes ferjeterminal A/S fra 1978 var bompengefinansiert og var nedbetalt i 1985, 7 år for prognosen. På samme tid fikk en på plass Ytre Ringvei Vest og finansiert vei-og brusamband på Bokn. (Det lå samtidig en forutsetning om å splitte ferjeambandet i to.) I 1991 var forbindelser på Bokn, Kårstøvei og ferjeterminal i Arsvågen ferdig.

I 1984 begynte arbeidet med en transportplan for Ryfylke, som også inkluderte Boknafjorden. Den forelå i 1987, og Rennfast var lagt inn som et premiss for planen. I 1984 hadde en diskutert kommunegrenser mellom Stavanger og Rennesøy. Det ble ikke noen sammenslåing, men en styringsgruppe for Rennfast ble nedsatt i 1985. Prosjektet ble svært godt mottatt, og ble heiet frem i media av bla. Aftenbladet. 30.november 1992 åpnet Mortavika. En hadde beregnet nedbetaling av gjeld for 16 år, men greide det på 13. Bompengene økte en gang underveis, men deretter var det fast takst.

Biltrafikken er stor, en begynner å nærme seg kapasitetsgrensen for ettløpstunnell.Det er teknisk og finansielt mulig med en kryssing i Boknafjorden. En konseptvalgsutredning forelå i 2007. E39 er en viktig forbindelsevei, og en ser transportsystemet på Vestlandet i et nasjonalt perspektiv.

Rogfast kommer til å gå Randaberg – Kvitsøy – Bokn. Det er en rekke geologiske utfordringer,og det vil dessuten bli foretatt store veiutbedringer underveis både på land og under sjøen. F.eks tenker en seg tverrforbindelser (parallelle veier), dvs. at en kan åpne for trafikk i et tunnelløp når det andre løpet er stengt. En godkjent reguleringsplan vil foreligge 1.halvår 2013, og regner med oppstart i 2015. Espedal synes det ville være gøy om Rogfast kunne bli ferdig til 30.november 2022, 30 år etter Rennfast.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s