Referat fra vandretur ved Hålandsvannet 04.06.2013

På en fin sommerkveld møttes  flere historieinteresserte for å høre historier tilknyttet Hålansvannet. Først ute var Andreas Harestad. Han fortalte om utviklingen av elektrisitetsverket for 100 år siden og krydret underveis med små anekdoter. I utgangspunktet stod det en mølle på stedet, men den brant i 1909. Randaberg landbruksforening ønsket elektrisitetsverk, og bygget stod ferdig i 1914. Flere hadde andel i dette prosjektet. Det fungerte imidletid ikke slik det skulle, sabotasje har også blitt nevnt, og i 1916 overtok Hetland driften. For Randabergs del fikk en et kommunalt elektristetsverk først i 1929.Bygningen ved Hålandsvannet stod til forfall i flere år. I 1950 ble skifertaket og annet materiale fjernet, noe Andreas selv var med på. Byggematerialet ble brukt til nytt kommunehus i sentrum.

Restene av elektristetsverket med hull for turbin.

Restene av elektristetsverket med hull for turbin.

Andre mann ut var Sigurd Aartun. Aartun vet svært mye om det biologiske mangfoldet i Hålandsvannet. Selv besøkte han Hålandsvannet for første gang på begynnelsen av 1940-tallet. Da kom han som ung gutt fra Klepp for å jobbe på gården til Anda. Dengang var vannet helt klart og det var også et godt fiskeliv der. På 50-tallet begynte imidlertid vannet å bli forurenset fra bla. gårdene og siloene i nærheten. Fosfor lagret i sedimentene har en del av skylden for mengden av blågrønnalgene som blomstrer opp enkelte år og som gjør at en fraråder bading. Aartun kunne selv fortelle om en anledning det lå tett som en matte med ca. 2 cm tykkelse. Da var det svært vanskelig å ro på vannet. Likevel,både i og ved vannet er det et rikt dyre-og planteliv.I sitt virke som lærer og rektor brukte han det flittig i undervisning for elever fra hele Randaberg.

Olav Sande fortalte så litt om byggingen av turstien rundt vannet. I 1990 tok en kontakt med eierne av jordene rundt vannet, men først rundt 1994 ble det noe mer gang i saken. 14 gårdseiere på Randberg-siden ble berørt, men det gikk seg til etter hvert.

IMG_0989

Siste mann ut var Gunleif Leikvoll. Han fortalte bla. om sin oppvekst, om gårdsliv rundt omkring med kyr og hønsehold, skøyteturer på vannet og om drukningsulykker fra tidligere tider.

Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar